Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

klønete

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar dugleik, eleganse og finesse;
Døme
  • vere klønete;
  • ein klønete forsvarsspelar

parodisk

adjektiv

Tyding og bruk

som liknar ein parodi;
dårleg, klønete, latterleg
Døme
  • ei parodisk rettssak

krøkkete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei krøkkete formulering

som ein elefant i ein glasbutikk / eit glasmagasin / eit glashus

Tyding og bruk

klønete;
brautande og omsynslaus;
Sjå: elefant

elefant

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

stort pattedyr med to store støyttenner og snabel i familien Elephantidae
Døme
  • afrikansk elefant

Faste uttrykk

  • elefanten i rommet
    det alle veit, men som ingen snakkar om;
    eit problem eller ein risiko ingen vil diskutere
  • gjere ein mygg / ei mus til ein elefant
    blåse opp ein bagatell
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • rosa elefant
    hallusinasjon som kjem av rus
  • som ein elefant i ein glasbutikk / eit glasmagasin / eit glashus
    klønete;
    brautande og omsynslaus

klossete

adjektiv

Opphav

av kloss (1

Tyding og bruk

uelegant og amatørmessig;
Døme
  • ein klossete person;
  • snikre med klossete rørsler

vere tung på labben

Tyding og bruk

gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte;
Sjå: labb

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

  1. fot på klodyr
    Døme
    • ulven låg med hovudet på labbane;
    • hunden kjem med labben
  2. fot eller hand på menneske
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utanpå tynnare sokk eller strømpe)
  4. noko som liknar ein labb (2, 1), til dømes nedste enden på ein harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gje labb
    særleg om hund: halde fram eine framlabben
    • hunden gav labb;
    • Passopp, gje labb!
  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
  • suge på labben
    ha trong økonomi, måtte spare
  • vere rask på labben
    reagere hurtig
  • vere tung på labben
    gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte

kantete

adjektiv

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. som har (mange) kantar;
    ujamn;
    jamfør kanta
    Døme
    • ei kantete handskrift
  2. klønete, stiv, udiplomatisk
    Døme
    • steile og kantete personar

kalven

adjektiv

Tyding og bruk