Nynorskordboka
uhjelpeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uhjelpeleg | uhjelpeleg | uhjelpelege | uhjelpelege |
Tyding og bruk
- som ikkje kan hjelpe seg eller bli hjelpt;
Døme
- små, uhjelpelege kryp
- brukt som adverb:
- vere uhjelpeleg forelska