Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kløkt

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk klücht ‘skjemt’; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

det å ha god dømekraft;

gløggskap, klokskap

Døme

vise kløkt;
bruke politisk kløkt

kløkkje, kløkke

kløkkja, kløkka

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Tyding og bruk

røre til tårer;

Døme

kløkkje nokon med songen sin;
bli kløkt

kløkk, klekk

adjektiv

Opphav

norrønt kløkkr

Tyding og bruk

mjuk (1), blaut (2)

Døme

graset er kløkt;
bli kløkk i hjarte

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;

kløkt, lureri

Døme

bruke list

Faste uttrykk

med list og lempe
med kløkt og varsemd
gå fram med list og lempe

lempe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk limpe; samanheng med lempe (

Tyding og bruk

visleg og skånsam åtferd;

Døme

gå fram med lempe

Faste uttrykk

med list og lempe
med kløkt og varsemd
gå fram med list og lempe

med list og lempe

Tyding og bruk

med kløkt og varsemd;

Sjå: lempe, list

Døme

gå fram med list og lempe

lureri

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

bedragersk åtferd;
bedrag (1)
Døme
- her er det noko lureri
lurt påfunn;
list (2, kløkt

kløktig

adjektiv

Opphav

same opphav som klyftig

Tyding og bruk

som har eller syner kløkt;

Døme

eit kløktig hovud;
eit kløktig råd