Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kjevle 2

kjevla

verb

Tyding og bruk

rulle deig ut med kjevle (, 1)

kjevle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kefli; jamfør kavl

Tyding og bruk

valse (av tre) med handtak i begge endane, til å rulle ut deig med
blomsterstand med form som eit kjevle (1, 1)

bakstefjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bord, fjøl til å elte og kjevle ut deig på

kavle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe ( og kjevle (

Tyding og bruk

rundt trestykke;
kjevle (1;
valse (1,;
kavl (3)
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavl (2)
mindre og rund trestokk;
mellomstykke

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kavle (

Tyding og bruk

fløyt (3, 2) på fiskegarn
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavle (1, 2)
rundt trestykke;
valse (1, kjevle (1, 1);
kavle (1, 1)

krotekjevle

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kjevle (, 1) med utskjeringar på rullen, særleg brukt til å kjevle ut krotekaker

lom 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlummr

Tyding og bruk

handtak på ei åre eller eit kjevle