Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

kjegle 3

kjegla

verb

Opphav

av kjegle (2

Tyding og bruk

spinne tau med kjegle;
òg: spinne eller tvinne seint

kjegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kegel

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
  2. gjenstand med form som minner om ei kjegle (1, 1);
    flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel

kjegle 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med shetlandsk kegl ‘tjukk line’

Tyding og bruk

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis

konus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, ‘kjegle’

Tyding og bruk

kjegleforma

adjektiv

Tyding og bruk

forma som ei kjegle (1, 1);

kegel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som kjegle (1

Tyding og bruk

i typografi: nemning på høgda av bokstavtypar, målt i punkt (6)

vindkjegle

substantiv hokjønn

Opphav

av kjegle (2

Tyding og bruk

kjegleflate

substantiv hokjønn

Opphav

av kjegle (1

Tyding og bruk

i geometri: flate i rommet som kjem fram ved at ei rett linje dreier seg om eit punkt på linja og samstundes stør seg til ei kurve

avskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av avskjere; eller av skjere (3 og av (2

Tyding og bruk

som er skoren av
Døme
  • ei avskoren kjegle;
  • avskorne blomstrar