Nynorskordboka
kjegle 3
kjegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjeglaå kjegle | kjeglar | kjegla | har kjegla | kjegl!kjegla!kjegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjegla + substantiv | kjegla + substantiv | den/det kjegla + substantiv | kjegla + substantiv | kjeglande |
Opphav
av kjegle (2Tyding og bruk
spinne tau med kjegle;
òg: spinne eller tvinne seint