Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Nynorskordboka
49
oppslagsord
kjede
2
II
kjeda
verb
Vis bøying
Opphav
av
kjede
(
1
I)
Tyding og bruk
binde saman i kjede, rekkje eller serie
Døme
kjede saman noko
Artikkelside
kjede
3
III
kjeda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
Tyding og bruk
vere eller gjere trøytt og lei
;
keie
Døme
han kjedar seg på skulen
;
poesi kjeda henne
Artikkelside
kjede
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kede
,
frå
latin
catena
;
samanheng med
kjetting
Tyding og bruk
band av ledd
eller
ringar (av metall) som heng saman
;
lekkje
(
1
I
, 1)
,
lenkje
(
1
I
, 1)
Døme
feste ei kjede rundt halsen
;
spraye kjeda med olje
som etterledd i ord som
gullkjede
halskjede
sykkelkjede
rekkje
eller
ring av personar
Døme
finne plassen sin i kjeda
rekkje av ting
eller
fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre
;
serie
(1)
Døme
einebustader i kjede
;
ei kjede av uhell
som etterledd i ord som
fjellkjede
indisiekjede
samanslutning av butikkar, hotell
eller liknande
med same leiing
eller
eigarskap
Døme
ei kjede av sportsbutikkar
som etterledd i ord som
apotekkjede
butikkjede
hotellkjede
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
lenkje
1
I
,
lenke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lekkje
(
1
I)
Tyding og bruk
kjede av ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lekkje
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
fotlenkje
trælelenke
urlenkje
noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I
, 1)
,
hindring
(2)
i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
Døme
klikkbar lenkje
som etterledd i ord som
hyperlenkje
Faste uttrykk
bryte lenkjene
frigjere seg
leggje i lenkjer
arrestere
(1)
ta vekk fridom
smi i hymens lenkjer
vie
(5)
(ektepar)
Artikkelside
lekkje
1
I
,
lekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hlekkir
, av
hlekkr
‘lekk’
Tyding og bruk
band, kjede av (metall)ringar
eller liknande
som heng fast i kvarandre
;
lenkje
(
1
I
, 1)
Døme
lekkja til eit armbandsur
som etterledd i ord som
garnlekkje
hundelekkje
jernlekkje
sølvlekkje
òg i
overført tyding
: noko som hindrar eller avgrensar nokon
;
band
(
1
I)
,
hindring
(2)
Faste uttrykk
bryte lekkjene
frigjere seg
leggje i lekkjer
arrestere
(1)
i overført tyding: ta vekk fridom
Artikkelside
keie
keia
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere eller vere
kei
(
2
II
, 1)
;
kjede
(
3
III)
Døme
læraren vil ikkje keie elevane
Faste uttrykk
keie seg
ha det keisamt
dei sit ikkje inne og keiar seg
Artikkelside
gull
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gull, goll
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
,
opphavleg
‘gult metall’
Tyding og bruk
gulraudt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Døme
grave etter gull
;
vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull,
gyllen
(2)
Døme
eit gull armbandsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og anna metall
Døme
ein ring av gull
;
ei kjede i gull
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
vinne gods og gull
;
eige gods og gull
gullmedalje
Døme
ta tre gull i OL
noko forgylt
eller
skinande
;
gyllen farge
Døme
mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
gullet mitt
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd
Artikkelside
draum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
draumr
Tyding og bruk
(kjede av) sansebilete i medvitet når ein søv
Døme
ha ein vond
draum
;
tyde
draumar
som etterledd i ord som
maredraum
(urealistisk) førestilling, von om eit fjernt mål
;
luftslott
,
fantasibilete
;
innbilling
Døme
draumen
om å bli til noko
som etterledd i ord som
dagdraum
framtidsdraum
ungdomsdraum
aning
Døme
ha ein
draum
om noko
noko svært vakkert
Døme
ein
draum
av ein kjole
Faste uttrykk
gå som ein draum
gå svært lett eller godt
det gjekk som ein
draum
i draume
(som skjer) medan ein drøymer
;
i drøymande tilstand
sjå noko i draume
Artikkelside
politikjede
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politifolk som står tett saman for å sperre av eit område
;
jamfør
kjede
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100