Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kjapp

adjektiv

Opphav

samanheng med kippe (2

Tyding og bruk

rask, snar
Døme
  • eit kjapt svar;
  • vere kjapp på foten
  • brukt som adverb:
    • ho reagerte kjapt;
    • huskjøpet gjekk kjapt
Artikkelside

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside

kringmælt

adjektiv

Opphav

av kring (2

Tyding og bruk

som taler snøgt, kjapt;
Artikkelside

som snarast

Tyding og bruk

ei kort stund, kjapt, i forbifarten;
Sjå: snar
Artikkelside

uppercut

substantiv hankjønn

Uttale

øpˊperkøtt

Opphav

engelsk ‘slag oppover’

Tyding og bruk

kjapt bokseslag opp mot haka
Artikkelside

trommestikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stikke til å slå på tromme med
Døme
  • føtene gjekk som trommestikker – svært kjapt
Artikkelside

svint 2

adjektiv

Opphav

eigenleg n av svinn (2

Tyding og bruk

kjapt, raskt, snøgt
Døme
  • kome seg unna fortare enn svint
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2, 1)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snar som eit lyn;
    • snar i snuinga;
    • vere snar til å oppfatte
  2. i komparativ og superlativ: heller (2
    Døme
    • det er vel snarare, snarast slik enn slik
  3. om person: hissig, brå (2, 2)
    Døme
    • vere snar av seg
  4. som adverb: om ikkje lenge
    Døme
    • dei kjem snart;
    • så snart som råd
  5. som adverb: mest, nesten
    Døme
    • eg veit snart ikkje ut eller inn

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • snart den eine og snart den andre
    stundom den eine og stundom den andre
  • snart sagt
    så godt som, nesten
  • som snarast
    ei kort stund, kjapt, i forbifarten
Artikkelside

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Døme
    • hunden glefser;
    • ulven glefste etter handa hennar
  2. i overført tyding: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlege merknader
    Døme
    • dei står og glefser til kvarandre;
    • ho glefste etter ektemannen
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Døme
    • glefse i seg maten
Artikkelside
Side 1 av 2