Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;

trette (, kjekle

kiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kífan ‘kiving’; av kive

Tyding og bruk

det å kivast;

hissig (ord)strid;

tvist (, trette (

Døme

kiv og strid