Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kippe 2

kippa

verb

Opphav

norrønt kippa

Tyding og bruk

rykkje til seg;
dra litt fram
få på seg eller av seg (klede eller sko) i ein fart
Døme
- kippe av seg tøflane;
- kippe på seg skoa
om skotøy: gli opp og ned langs hælen når ein går
Døme
- skoa kipper

kippe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kippi

Tyding og bruk

knippe (, 1), bundel (1)

Døme

eit kippe fisk

kibbe

kibba

verb

Opphav

samanheng med kippe (

Tyding og bruk

skubbe (1), kaste (, 4), vrake (1)

Døme

han vart kibba ut av laget

lakre

lakra

verb

Opphav

truleg samanheng med lake (

Tyding og bruk

vere lealaus
Døme
- stolen lakrar
slarke, kippe (2
Døme
- eine skoen lakrar

kjapp

adjektiv

Opphav

samanheng med kippe (

Tyding og bruk

rask, snar

Døme

eit kjapt svar;
vere kjapp på foten

brukt som adverb:
- ho reagerte kjapt;
- huskjøpet gjekk kjapt

kippskodd

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

berrføtt i skoa

Døme

gå kippskodd

kipp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kippr

Tyding og bruk

det å kippe (2, 1)
brå redsle;
støkk (1)
Døme
- få seg ein kipp

kipe 1, kip

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , samanheng med kippe

Tyding og bruk

vidjekorg til å bere på ryggen