Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kavle 2

kavla

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

binde kavl (1) på garn

Faste uttrykk

kavle seg
om sjø: gå krapp, toppe seg

kavle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe ( og kjevle (

Tyding og bruk

rundt trestykke;
kjevle (1;
valse (1,;
kavl (3)
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavl (2)
mindre og rund trestokk;
mellomstykke

kavle seg

Tyding og bruk

om sjø: gå krapp, toppe seg;

Sjå: kavle

kavl

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kavle (

Tyding og bruk

fløyt (3, 2) på fiskegarn
stokk i kavlebru eller klopp (1);
kavle (1, 2)
rundt trestykke;
valse (1, kjevle (1, 1);
kavle (1, 1)