Nynorskordboka
kavle 2
kavla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kavlaå kavle | kavlar | kavla | har kavla | kavl!kavla!kavle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kavla + substantiv | kavla + substantiv | den/det kavla + substantiv | kavla + substantiv | kavlande |
Opphav
frå lågtysk eller nederlandskTyding og bruk
binde kavl (1) på garn
Faste uttrykk
- kavle segom sjø: gå krapp, toppe seg