Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; av mellomalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvits)tilfelle’

Tyding og bruk

  1. person som er tilhengjar av eller kunnig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);