Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kappe 2

kappa

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør kabbe (2

Tyding og bruk

skjere, hogge eller sage av på tvers
Døme
  • kappe ved;
  • kappe foten av

kappe 3

kappa

verb

Opphav

av kapp (3

Tyding og bruk

Døme
  • dei kappar om æra

kapp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

særleg brukt i geografiske namn: nes, odde (1
Døme
  • ho sykla til Nordkapp;
  • han runda Kapp det gode håp;
  • han reiste til Kapp Verde

kapp 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapp; samanheng med kamp (1

Faste uttrykk

  • i kapp
    om kapp
    • dei glisa i kapp med solskinet
  • om kapp
    for å kappast
    • dei segla om kapp langs kysten

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

lungesnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snigel i ordenen Pulmonata som manglar gjeller, men der ein del av hola på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge

kubb

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kubbe (1

Tyding og bruk

  1. tømmer som er kappa opp i korte stokkar;
  2. spel der ein kastar pinnar for å velte trekubbane til motstandaren

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll

indigoblå

adjektiv

Tyding og bruk

som har same blå farge som indigo (1
Døme
  • kappa hans var indigoblå