Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kala

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin calla; av gresk kallaia ‘hakelappane på hanen’

Tyding og bruk

(stove)plante av slekta Zantedeschia med pilforma blad og eitt stort trompetforma blomsterblad
Artikkelside

kalen

adjektiv

Opphav

norrønt kalinn, av kala ‘gjere kald, frøyse’

Tyding og bruk

om tre: morken, ròten
Artikkelside

kulse

kulsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt kala ‘gjere kald, få til å fryse’

Tyding og bruk

  1. ha eller få kuldegys;
    Døme
    • kulse i ryggen;
    • ho kulsa i den tynne kjolen
Artikkelside

kjælen

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘frostal’, av norrønt kala ‘gjere kald, frøyse’

Tyding og bruk

  1. som gjerne vil kjæle eller kjælast
    Døme
    • ein kjælen hest
  2. om ord, tonar, handling eller liknande: som gjev uttrykk for eller vitnar om varme kjensler
    Døme
    • kjælne tonar;
    • stryke med kjælne hender
Artikkelside