Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang

tonem 2

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’;
til skilnad frå tonem 1;
Sjå: tonem

tonem 1

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’;
til skilnad frå tonem 2;
Sjå: tonem

tonespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. måte å uttrykkje seg på gjennom musikk;
    musikalsk uttrykksform
    Døme
    • det særeigne tonespråket til komponisten
  2. språk (1) der forskjell i intonasjon i ord gjev forskjell i betydning av ordet
    Døme
    • kinesisk er eit tonespråk med fire ulike tonar

enkelt/einstavings tonelag

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til skilnad frå dobbelt/tostavings tonelag;

dobbelt/tostavings tonelag

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til skilnad frå enkelt/einstavings tonelag;
Sjå: tonelag

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
  2. progresjon av tonar i eit musikkstykke
    Døme
    • tonegangar inspirerte av indisk musikk

tonefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
Døme
  • ho har nordnorsk tonefall;
  • eit muntert tonefall