Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 185 oppslagsord

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

daglegstove, daglegstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stove i bustad som ein bruker dagleg
    Døme
    • døra mellom daglegstova og bestestova vart opna
  2. opphaldsrom i institusjon
    Døme
    • bebuarane er samla i daglegstova på omsorgssenteret

daginstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon (2) der nokon (til dømes barn eller sjuke) oppheld seg på dagtid

riddarorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. orden (5) av riddarar som opphavleg skulle stri for kristentrua
  2. institusjon (2) som deler ut ein orden (6)

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp

riksrevisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon som reviderer rekneskapane i staten
Døme
  • vere tilsett i Riksrevisjonen

representere

representera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘vise seg på nytt’

Tyding og bruk

  1. møte opp i staden for;
    vere utsending for
    Døme
    • advokaten som representerer arvingane;
    • dei verdiane som nynorsken representerer
  2. vere tillitsvald, oppnemnd eller utsend representant (1)
    Døme
    • representere Noreg i dei olympiske leikane;
    • ho representerer Noreg i Kina som ambassadør;
    • alle partia er representerte i finansutvalet
  3. opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
    Døme
    • sjefen er ute og representerer
  4. vere eller gje døme på
    Døme
    • boka representerer noko nytt

bruhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ende av ei bru (1)
  2. militært fotfeste til vidare framstøytar etter at ein styrke har brote seg gjennom ei fiendtleg forsvarslinje
  3. i overført tyding: institusjon, bedrift eller person som knyter kontaktar og syrgjer for ekspansjon for eigne produkt

brubyggjar, brubyggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller firma som byggjer bruer
  2. i overført tyding: person, institusjon eller liknande som arbeider for forsoning;
    Døme
    • ein brubyggjar mellom stormaktene i aust og vest