Avansert søk

170 treff

Nynorskordboka 170 oppslagsord

innhald

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør innehalde

Tyding og bruk

  1. noko som er i ein behaldar
    Døme
    • innhaldet i kassa;
    • innhaldet på flaska
  2. mengd av eit stoff som er til stades i noko
    Døme
    • mat med høgt innhald av feitt;
    • krekling har lågt innhald av C-vitamin
  3. emne, stoff eller tankar i ei bok, ei framstilling eller liknande
    Døme
    • innhaldet i boka;
    • setje store krav til form og innhald i teksten
  4. slikt som verkeleg har verdi i livet til den einskilde
    Døme
    • leve eit liv utan innhald og meining
  5. tyding, meining
    Døme
    • endre innhaldet i omgrepet ‘jordskifte’

skeiblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skålforma del av skei (1)
  2. innhald i eit skeiblad (1)
    Døme
    • eit skeiblad medisin

legende

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin legenda ‘det som bør lesast’; av latin legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg forteljing om ein helgen;
    forteljing med religiøst-mytisk innhald
    Døme
    • Selma Lagerlöfs legender
  2. fantastisk, utruleg segn eller soge;
    Døme
    • legendene om Napoleon
  3. kjend person som oftast blir omtalt med respekt og beundring
    Døme
    • han har vorte ei levande legende

skitprat, skittprat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

samtale eller prat (1) utan særleg innhald;

skisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; opphavleg gresk skhedios ‘gjord i hast, utan førebuing’

Tyding og bruk

  1. raskt utført teikning eller liknande
    Døme
    • han teikna ei rask skisse av landskapet
  2. utkast til eit kunstverk, byggverk eller liknande
    Døme
    • ei skisse over det nye hotellet
  3. oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid;
    utkast til løysing på eit problem
    Døme
    • ho presenterte ei skisse for prosjektet;
    • ei skisse for forhandlingane
  4. kort litterær skildring

rikje opp

Tyding og bruk

Sjå: rikje
  1. auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
  2. gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
    jamfør opprikt uran

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    • auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
    • gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
      jamfør opprikt uran

opprikt uran

Tyding og bruk

uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
Sjå: uran
Døme
  • høgt opprikt uran;
  • ubåten har opprikt uran i reaktoren

utarma uran

Tyding og bruk

uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Sjå: uran, utarma
Døme
  • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran