Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inquirere ‘røkje etter’

Tyding og bruk

  1. etterrøking, strengt forhøyr
  2. i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar

autodafé, autodafe

substantiv hankjønn

Uttale

æutodafeˊ

Opphav

gjennom portugisisk auto da fe ‘handling av tru, trushandling’

Tyding og bruk

  1. det å brenne kjettarar på bål under inkvisisjonen
  2. brenning av skrifter;
    Døme
    • nazistiske autodafear

inkvisisjonsprosess

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. prosess med strenge forhøyr;
  2. om eldre forhold: prosess i inkvisisjonen