Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Nynorskordboka 97 oppslagsord

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri
Artikkelside

tekoindustri

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av tekstil (1 og konfeksjon

Tyding og bruk

industri knytt til tekstil (1 og konfeksjon
Artikkelside

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og tysk; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåtar i handverk, industri og liknande
  2. samling av tekniske hjelpemiddel og vitskaplege metodar ein nyttar for å oppnå visse mål
    Døme
    • moderne teknologi
  3. metodar og reiskapar ein tek i bruk i teknologi (2)
    Døme
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

søppel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med sope

Tyding og bruk

  1. verdilause restar frå industri, hushald eller liknande;
    Døme
    • tømme søppel;
    • gå ut med søppelet
  2. i overført tyding: noko som er verdilaust;
    Døme
    • filmen er berre noko søppel
Artikkelside

skipsindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

industri (1) som produserer skip og delar til skip
Artikkelside

treindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

industri som tilverkar ting av tre (1, 2)
Artikkelside

ressurskrevjande

adjektiv

Tyding og bruk

som krev store ressursar
Døme
  • ressurskrevjande industri;
  • sakene er store og ressurskrevjande
Artikkelside

sekundærnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for næringar (industri, energiforsyning) der råstoff blir vidareforedla til ferdige produkt;
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nyttar olje og gass som råemne;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside
Side 1 av 10