Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

indignasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør indignert

Tyding og bruk

forarging, harme (

Døme

han vart fylt av indignasjon over det han såg;
ekte moralsk indignasjon

anstøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av bokmål anstøt

Tyding og bruk

mothug, harme (;

indignasjon, irritasjon

Faste uttrykk

ta anstøyt av
irritere seg over;
kjenne seg krenkt av

harme 1, harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Tyding og bruk

sinne, vreide, indignasjon
Døme
- vekkje harme
sørgjeleg omstende;
sorg (4), sut
Døme
- det var da ein harme at det skulle gå såleis