Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

opprådd

adjektiv

Opphav

jamfør (6

Tyding og bruk

i beit, i knipe;

Faste uttrykk

  • vere opprådd for
    mangle
    • vere heilt opprådd for idear

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

nagl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagl

Tyding og bruk

tynn hornplate på dei ytste ledda av fingrar og tær hos menneske og aper
Døme
  • klippe neglene

Faste uttrykk

  • bite negler
    vise teikn på nervøsitet
  • ein hard nagl
    ein gjenstridig, ubøyeleg person
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe

som ei lus mellom to negler

Tyding og bruk

i knipe;
Sjå: lus, nagl

legervall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘låg strand, kyst på lesida’

Tyding og bruk

kyst i le av skipet

Faste uttrykk

  • vere i legervall
    • kome farleg nær land i pålandsvind
    • kome i knipe;
      bli opprådd

vere i legervall

Tyding og bruk

Sjå: legervall
  1. kome farleg nær land i pålandsvind
  2. kome i knipe;
    bli opprådd

i beit

Tyding og bruk

i ei vanskeleg stode;
i knipe;
Sjå: beit
Døme
  • kome i beit;
  • setje nokon i beit;
  • vere i beit for pengar

kome i heisen

Tyding og bruk

(etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
bli stilt til ansvar;
Sjå: heis

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar

åtkomen, åtkommen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av kome (2 og åt (2

Tyding og bruk

  1. komen bort åt;
    som ein har kome åt, rørt ved
  2. komen i knipe;
    Døme
    • han var ikkje åtkomen
  3. ille faren, forkomen;
    Døme
    • eg var så sliten og åtkomen at eg orka ikkje ete