Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

i fjor

Tyding og bruk

i året før det som er no;
Sjå: fjor
Døme
  • i fjor sommar

snøen som fall i fjor

Tyding og bruk

det som høyrer fortida til;
Sjå: fjor, snø
Døme
  • dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell som iskrystallar
    Døme
    • endeleg kom snøen;
    • det har vore mykje sludd og snø i det siste;
    • det kom 15 cm snø i natt
  2. kvitt lag av snø (1, 1)
    Døme
    • rein og kvit som snø;
    • snøen la seg;
    • kram og hard snø;
    • moke snø;
    • den kvite snøen dekte alle spor;
    • han kava seg fram i snøen;
    • snøen var perfekt for aking
  3. flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlege mottakarforhold
    Døme
    • på tv-en var det berre snø

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
    • dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor

utgitt

adjektiv

Tyding og bruk

som er publisert;
jamfør gje ut

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opphavleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

  1. namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
    Døme
    • stykket har ein ironisk tittel;
    • kva var tittelen på boka?
  2. nemning for den stillinga eller rangen ein person har
    Døme
    • ein fin tittel;
    • ha tittelen greve;
    • ein beskytta tittel
  3. nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
    Døme
    • forsvare tittelen frå i fjor

mygg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ; samanheng med my (1

Tyding og bruk

insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
Døme
  • varme stader har fleire myggar som spreier sjukdomen
  • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
    • det er meir mygg i år enn det var i fjor;
    • når sola går ned, kjem myggen i hopetal;
    • myggen bit

tene inn

Tyding og bruk

få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko;
Sjå: tene
Døme
  • investeringa tener inn seg sjølv;
  • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

tangere

tangera

verb

Opphav

frå latin ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. kome nær eller røre ved i eitt punkt
    Døme
    • linja tangerer kurva;
    • vegtraseen tangerer eigedomen
  2. kome inn på;
    Døme
    • dei tangerte problemet
  3. kome likt med;
    oppnå same resultat som
    Døme
    • tangere rekorden;
    • tangere salstala frå i fjor

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året