Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
dei budde i ei lita
stove
som etterledd i ord som
husmannsstove
årestove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
som etterledd i ord som
fjellstove
vaktstove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
som etterledd i ord som
bestestove
daglegstove
forstove
peisestove
spisestove
(stort) opphaldsrom eller lokale
som etterledd i ord som
arbeidsstove
rådstove
sjukestove
skulestove
tingstove
varmestove
Artikkelside
utbygd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
byggje
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
Døme
bustadfeltet er no fullt utbygd
om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
Døme
elva er ikkje utbygd
;
utbygde vassfall
om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
Døme
eit godt utbygd velferdssystem
;
eit dårleg utbygd vegnett
utforma eller utvikla i detalj
Artikkelside
slå frå seg
Tyding og bruk
Sjå:
slå
forsvare seg
Døme
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
Døme
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
sengeplass
,
sengplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plass for overnatting
Døme
ei hytte med god
sengeplass
seng
(1)
Døme
eit hotell med 80
sengeplassar
Artikkelside
vurdere
vurdera
verb
Vis bøying
Opphav
omlaging av
eldre
dansk
vurde
‘vurdere, døme om’
Tyding og bruk
fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
Døme
vurdere verdien på ein bustad
gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
Døme
vurdere avstanden til nærmeste hytte
tilleggje noko eller nokon ein viss verdi
;
verdsetje
Døme
han vurderte andre høgt
;
bli vurdert i høve til dei andre
gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling
eller liknande
;
døme om
Døme
vurdere ei sak på fritt grunnlag
;
vurdere behovet i framtida
tenkje på (å gjere noko)
;
vege for og imot
Døme
nye sysselsetjingstiltak må vurderast
;
eg har vurdert å selje bilen
Faste uttrykk
vurdere stillinga si
tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside
openberre
openberra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinbera
;
av
lågtysk
openbaren
Tyding og bruk
gjere kjent
eller
synleg
;
kome fram med
;
syne fram
Døme
openberre
ein løyndom
gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
det som er openberra i evangelia
Faste uttrykk
openberre seg
kome til syne
ei hytte openberrar seg i skogen
om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100