Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hyllest

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hollosta ‘truskap’

Tyding og bruk

god mottaking;
Døme
  • ta imot hyllesta frå folket

akklamasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aklamasjoˊn

Opphav

av latin acclamatio ‘tilrop’, av acclamare ‘rope til’

Tyding og bruk

sterk hyllest, særleg med handklapp
Døme
  • vedta eit framlegg med akklamasjon;
  • styret vart valt med ståande akklamasjon

bere/løfte på gullstol

Tyding og bruk

bere som heider, hyllest;
Sjå: gullstol
Døme
  • professoren vart boren på gullstol

hyllestkonsert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsert arrangert som hyllest av nokon, særleg musikarar

hylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hylle (2, 1) eller bli hylla;
Døme
  • diktet er ei hylling av heimbygda

gullstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sitjeplass som to personar lagar av hendene sine

Faste uttrykk

  • bere/løfte på gullstol
    bere som heider, hyllest
    • professoren vart boren på gullstol

tributt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin perfektum partisipp av tribuere ‘dele ut, betale skatt’; samanheng med tribun

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte nokon sin tributt

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne over motstandar(ar) (i kamp, krig, strid, tevling)
    Døme
    • vinne siger (over nokon);
    • gå av med sigeren;
    • gå frå siger til siger;
    • kjempe ei sak fram til siger
  2. heppe, lykke (når det gjeld å vinne hyllest)
    Døme
    • det er slik siger med henneho er godt likt, vel omtykt

folkehyllest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hyllest frå folket;

folkefagning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hyllest frå store delar av folket;