Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

husk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk huske, hüske, hüsken ‘lite hus, futteral’; diminutiv av hus

Tyding og bruk

  1. lêrstykke til utfylling på skoleist;
    øvre del på skoleist

husk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

huskande, gyngande rørsle;
Døme
  • gå med ein karakteristisk husk

husk 3

substantiv hankjønn

Opphav

av huske (2; jamfør huske (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: langslede med stolrygg

huske 2

huska

verb

Opphav

samanheng med husse; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. føre jamt opp og ned;
    halde i voggande rørsle;
    Døme
    • huske barnet på kneet;
    • huske seg
  2. vere i rørsle opp og ned;
    røre seg opp og ned;
    Døme
    • myra huskar under oss;
    • båten huska stygt i bølgjene;
    • huske opp og ned

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (2

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

huske 4

huska

verb

Opphav

opphavleg lydord; av same opphav som hukre og hutre

Tyding og bruk

skjelve, gyse av kulde

hysk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med husk (1

Tyding og bruk