Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’

Tyding og bruk

  1. skarp kurve;
    djup vik;
    tverr sving
    Døme
    • vegen går i hukar
  2. høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
  3. enkel hytte;
    skur med halvtak;
    jamfør gapahuk

huk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk hook

Tyding og bruk

krok til å dra store fiskar inn i båten med;

huk 3

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • på huk
    med bøygde kne og baken ned mot hælane
    • sitje på huk;
    • eg sette meg på huk

huke 1

huka

verb

Opphav

norrønt húka

Tyding og bruk

bøye kroppen nedover og framover (med bøygde kne og hofter)
Døme
  • huke seg ned;
  • huke seg saman

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast

kruk

substantiv hankjønn

Opphav

av kruke

Tyding og bruk

  1. person som går krokete eller mykje bøygd;

Faste uttrykk

hykje, hyke

hykja, hyka

verb

Opphav

av huk (3

Tyding og bruk

  1. bøye, krøkje ned
  2. stå eller sitje ihopkropen
    Døme
    • han sit og hykjer;
    • han hykjer i knea

Faste uttrykk

  • hykje seg i hop
    setje seg på huk, krøkje seg saman

på kruk

Tyding og bruk

Sjå: kruk

på huk

Tyding og bruk

med bøygde kne og baken ned mot hælane;
Sjå: huk
Døme
  • sitje på huk;
  • eg sette meg på huk

hykje seg i hop

Tyding og bruk

setje seg på huk, krøkje seg saman;
Sjå: hykje