Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hore 2

hora

verb

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

drive hor

hor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hór

Tyding og bruk

seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
  • drive hor

hore 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

  1. kvinne som sel seksuelle tenester;
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • di jævla hore!

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

horoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Tyding og bruk

  1. stode av himmellekamar over ein stad på eit visst tidspunkt
  2. spådom om personlegdomen og livet til ein person ut ifrå den stoda himmellekamane har
    Døme
    • ho stilte horoskopet mitt ut frå fødestad, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskop er ikkje vitskaplege

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘middagstid, -søvn’, opphavleg ‘sjette (timen)’; av latin sexta (hora)

Tyding og bruk

pause midt på dagen
Døme
  • halde siesta

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Tyding og bruk

internasjonalt symbol for km/t

non

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora), ‘niande (timen)’

Tyding og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen
Døme
  • få non;
  • halde non;
  • kome heim til nons;
  • dei kom etter non

horete

adjektiv

Tyding og bruk

som liknar eller er typisk for ei hore (1, 1)