Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

hikste 2

hiksta

verb

Opphav

norrønt hixta, hiksta; samanheng med hikke (

Tyding og bruk

dra inn pusten fort og kraftig, særleg ved gråt og latter;
snykte
Døme
- gråte og hikste;
- han lo så han hiksta
hikke (2

hikste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hixti

Tyding og bruk

det å hikste (2, 1)
hikke (1

kikje, kike 2

kikja, kika

verb

Opphav

samanheng med mellomhøgtysk kichen ‘puste tungt’; lydord

Tyding og bruk

dra inn luft med ein pipande lyd (etter hard hosting);

hikste (, 1), kikne (

Døme

le så ein kikjer

hiksting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hikste (, 1)

Døme

høyre gråt og hiksting

hikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

høyrleg og kraftig tak etter pusten

Døme

gråt og hikst;
ho fekk fram nokre såre hikstar

snykte

snykta

verb

Tyding og bruk

supe etter luft;

Døme

snykte og gråte