Avansert søk

30 treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

heider

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kome til heider og ære
    bli vyrd på nytt;
    kome til nytte igjen
    • den gamle skjorta er komen til heider og ære att

heidre

heidra

verb

Opphav

norrønt heiðra

Tyding og bruk

Døme
  • han vart heidra med Kongens fortenestemedalje;
  • du skal heidre far din og mor di

heidersnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nemning (2) som det følgjer vyrdnad eller heider med
Døme
  • at nokon kallar meg ‘original’, det tek eg som ei heidersnemning

ære vere

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon;
Sjå: ære
Døme
  • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

ærerik

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrenreich

Tyding og bruk

som fører med seg heider og ære;
Døme
  • ein ærerik siger;
  • ha ei ærerik fortid

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

velsemd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -semd

Tyding og bruk

fest, høgtid
Døme
  • til kvardags og til velsemd

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

utmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje ut noko eller nokon
  2. teikn eller ytre merke på heider;
    Døme
    • få mange utmerkingar for bragda si