Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

heiden

adjektiv

Opphav

norrønt heiðinn; truleg av hei (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld heidendomen, særleg religionar med fleirguderi;
    som ikkje høyrer til kristendomen, jødedomen eller dei andre store religionane
    Døme
    • heiden gudsdyrking;
    • gamle heidne skikkar
  2. Døme
    • eit heide beist

Faste uttrykk

  • i heiden tid
    i tida før kristendomen

kultminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minne om gammal, heiden kult (1, 1)

i heiden tid

Tyding og bruk

i tida før kristendomen;
Sjå: heiden

heidning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av forelda adjektiv heden, samanheng med hede; av heiden

Tyding og bruk

  1. person som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    heiden (1) person
    Døme
    • misjonen mellom heidningane
  2. Døme
    • han var reinspikka heidning

heidensk

adjektiv

Opphav

norrønt heiðneskr; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som gjeld heidendomen;
    som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    Døme
    • ein heidensk skikk;
    • heidenske gravhaugar

gudedyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyrking av éin eller fleire gudar, til dømes gudane i norrøn mytologi;
til skilnad frå gudsdyrking
Døme
  • stadnamn som vitnar om heiden gudedyrking

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk afgot; eller gammalengelsk afgod

Tyding og bruk

  1. falsk, heiden gud
    Døme
    • tilbe avgudar
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein held overlag eller for mykje av
    Døme
    • pengane er avguden hans