Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

harnisk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk harnasch, harnisch; av gammalfransk harnas

Tyding og bruk

om eldre forhold: panser av metall eller lêr brukt for å beskytte overkroppen eller heile kroppen;
jamfør rustning

Faste uttrykk

  • i harnisk
    i krigshumør;
    sint, rasande
    • bilistane er i harnisk over prisane på drivstoff;
    • vedtaket har sett miljøaktivistar i harnisk

kyrass

substantiv inkjekjønn

Uttale

kyrasˊs

Opphav

frå fransk , av cuir ‘lêr’

Tyding og bruk

om eldre forhold: harnisk, opphavleg av lêr, for bryst og rygg

i harnisk

Tyding og bruk

i krigshumør;
sint, rasande;
Sjå: harnisk
Døme
  • bilistane er i harnisk over prisane på drivstoff;
  • vedtaket har sett miljøaktivistar i harnisk

rustning

substantiv hokjønn

Opphav

av ruste (2

Tyding og bruk

pansra hærbunad (hjelm, brynje, harnisk, skjold m.m.) som krigarar bar i eldre tid
Døme
  • ein riddar i full rustning