Avansert søk

45 treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

halde ut

Tyding og bruk

tole eller orke;
ikkje gje tapt;
Sjå: halde
Døme
  • sorga er nesten ikkje til å halde ut

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

tolig, tolug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uthaldande trass i vanskar eller venting;
  2. som er til å tole eller halde ut;

tolerere

tolerera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tole;
    Døme
    • tolerere avvikande meiningar;
    • ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
  2. gå med på;
    tillate, godta
    Døme
    • tolerere ein praksis

tolerabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerabilis

Tyding og bruk

som ein kan halde ut med;

toleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å tole eller halde ut påverknad
Døme
  • toleevna til jorda;
  • kroppens toleevne

tole 2

tola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þola; jamfør tol (1

Tyding og bruk

  1. halde ut, greie;
    finne seg i
    Døme
    • ein lyt tole litt vondt;
    • tole urett;
    • plagget toler ikkje kokevask;
    • tole samanlikning med
  2. kunne omgåast eller halde ut med utan å kjenne motvilje
    Døme
    • eg toler ikkje synet av hen
  3. kunne ete utan å bli sjuk
    Døme
    • hen toler ikkje peanøtter

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk ‘det indre’

Tyding og bruk

evne til å halde ut og ikkje gje seg så lett;
innsatsvilje, tæl
Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger

utolmodig

adjektiv

Tyding og bruk

som greier dårleg å vente eller halde ut;
utidig, utolig
Døme
  • vere utolmodig etter å starte
  • brukt som adverb:
    • vente utolmodig

utolmod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å greie dårleg å vente eller halde ut;
skort på tolmod