Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

handarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
    Døme
    • møblar som dette krev mykje handarbeid
  2. samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
    Døme
    • tradisjonsrikt handarbeid;
    • gjere handarbeid
  3. hekletøy, strikketøy, broderi eller liknande som er under arbeid
    Døme
    • du kan ta med ditt eige handarbeid
  4. sydd, strikka, hekla eller brodert arbeid (3)
    Døme
    • det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
  5. om eldre forhold: handarbeid (2) som skulefag
    Døme
    • undervise i handarbeid;
    • fag som sløyd, husstell og handarbeid

sysselsetje, sysselsette

sysselsetja, sysselsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

halde i arbeid eller aktivitet;
jamfør sysselsett
Døme
  • sysselsetje ungane i barnehagen;
  • bedrifta sysselset over 100 personar

Faste uttrykk

  • sysselsetje seg med
    arbeide med
    • ho sysselset seg med handarbeid

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

vevnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefnaðr

Tyding og bruk

  1. det å veve
    Døme
    • vere glad i handarbeid som strikking og vevnad
  2. Døme
    • syne fram ein vevnad

arbeidsstove, arbeidsstue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lokale der ein kjem saman for å drive med handarbeid eller liknande

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden

applikasjonsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i handarbeid: arbeid (3) med bruk av teknikken applikasjon (1)
Døme
  • duken er eit applikasjonsarbeid

applikere

applikera

verb

Uttale

aplikeˊre

Opphav

same opphav som applisere

Tyding og bruk

i handarbeid: lage ein applikasjon (1) ved å sy eller lime stoffbitar på anna stoff;
feste på
Døme
  • legg tøystykket der du vil applikere det på