Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

 4

verb

Opphav

jamfør håtte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hå etter
    hugse, minnast
  • hå seg
    sanse seg, kome til seg sjølv att
  • korkje hå eller høyre
    ikkje sanse nokon ting

 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

gras som veks opp att etter den vanlege slåtten;
Døme
  • leggje håa i silo

 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hár; same opphav som hai

Tyding og bruk

hai, særleg: pigghå

 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

 5

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking, lått eller liknande
Døme
  • hei og hå!
  • hå nei, du!
  • håhå! Den var god!

håe 1

håa

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. guste, blåse litt
  2. fyke, svinse, renne ikring

håe 2

håa

verb

Opphav

av (1

Faste uttrykk

  • håe seg
    vekse til med hå eller gras
    • enga håar seg

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Tyding og bruk

  1. det å slå (1;
    det å slå gras som har vakse opp etter den første slåtten;
  2. det som blir hausta når ein slår andre gongen

hålaus

adjektiv

Opphav

jamfør (4

Tyding og bruk