Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna

gryne

gryna

verb

Opphav

av gryn

Tyding og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • røre i kjøtdeigen med ein gaffel til han grynar seg

stål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál, opphavleg ‘noko stivt og hardt’; samanheng med stag

Tyding og bruk

  1. samnemning for jernlegeringar som ein kan smi (1)
    Døme
    • rustfritt stål;
    • ei øksegg er av stål;
    • berebjelkar av stål
  2. del av gjenstand eller reiskap av stål (2, 1);
    jamfør skeisestål
    Døme
    • skifte stålet i dreiebenken
  3. pengar, gryn (5)

Faste uttrykk

  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • mjukt stål
  • vilje av stål
    sterk vilje
    • ein gut med vilje av stål;
    • ho har vilje av stål

rundkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med runde korn eller gryn;
til skilnad frå langkorna
Døme
  • rundkorna sand

Faste uttrykk

  • rundkorna ris
    ris som grautar seg ved koking

grus 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grut og gryn

Tyding og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm);
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
  • leggje grus på vegen;
  • fotballkampen går på grus

Faste uttrykk

  • i grus
    i ein tilstand av øydelegging;
    i ruinar
    • mange hus vart lagt i grus;
    • heile kyrkja fall i grus;
    • livet deira er lagt i grus

graute

grauta

verb

Tyding og bruk

  1. koke graut;
    elte, røre noko saman
  2. ete graut;
    fôre med graut

Faste uttrykk

  • graute seg
    • om korn, gryn: bli grautete (1)
    • bli uklar
      • det grautar seg til for han
  • graute til
    gjere uklar
    • tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

graute seg

Tyding og bruk

Sjå: graute
  1. om korn, gryn: bli grautete (1)
  2. bli uklar
    Døme
    • det grautar seg til for han

sodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt soð; same opphav som sod

Tyding og bruk

kjøtsuppe (med gryn eller kål)

mitokondrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

mitokånˊndrium eller mitokånˊndrie

Opphav

gjennom tysk; frå gresk , av mitos ‘tråd’ og chondrion ‘gryn’

Tyding og bruk

organell som finst i cytoplasmaet til celler med kjerne og lagar energi til cella
Døme
  • mitokondriet inneheld rDNA