Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. linje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

passtvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein treng pass (3 for å legitimere seg i visse utland eller når ein skal passere visse grenser;
motsett passfridom

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

vere måte på

Tyding og bruk

vere innanfor rimelege grenser;
Sjå: måte
Døme
  • det får da vere måte på!
  • det er ikkje måte på kor dei klagar

avgrense

avgrensa

verb

Tyding og bruk

  1. vere grense for
    Døme
    • gjerdet avgrensar eigedomen
  2. halde innanfor visse grenser;
    bestemme omfanget av
    Døme
    • avgrense jaktområdet;
    • avgrense skogbrannen;
    • avgrense emnet for oppgåva;
    • avgrense seg
    • brukt som adjektiv:
      • avgrensa taletid

nasjonalitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prinsipp som går ut på at politiske grenser bør bli trekte slik at folket i tilstrekkeleg grad kan samlast rundt sams historie, kultur og språk;
jamfør nasjon (1)

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet

kritisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk retning som legg vekt på systematisk å granske opphav, moglegheiter og grenser for kunnskap

kartfesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å merkje av noko på kart
Døme
  • kartfesting av grenser