Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Nynorskordboka
103
oppslagsord
grå
2
II
,
gråe
2
II
gråa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
grå
(
1
I
, 1)
, sjå grå ut
Døme
det grår
vere skya og disig
Døme
det held på og grår på
blåse (og gjere vassflata grå)
Døme
vinden grår bortover vatnet
Artikkelside
grå
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grár
;
samanheng
med
gry
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
eit grått hus
;
grå som oske
;
få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
vere grå i huda
;
bli gammal og grå
gråhåra
Døme
han vart tidleg grå
skya
,
disig
,
uklar
(1)
Døme
grått vêr
;
det er grått i dag
lite spennande
;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
den grå kvardagen
;
eit grått tilvære
;
grått humør
;
ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Døme
låne pengar på den grå pengemarknaden
;
svarte og grå pengestraumar
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå
;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
katarakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
katarrassein
‘falle ned’
Tyding og bruk
om utanlandske forhold: langstrekt
foss
(1)
eller
stryk
(1)
augesjukdomen
grå stær
Artikkelside
stær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
star
av
starr
‘stiv’
Tyding og bruk
nemning på ymse slags augesjukdomar
grøn
stær
–
sjå
grøn
(1)
;
grå
stær
–
sjå
grå
(
1
I
, 1)
Artikkelside
mørker
,
mørke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkr
Tyding og bruk
mørk tilstand
;
mangel på lys
;
skugge
(
1
I
, 1)
Døme
mørkeret kjem tidleg i november
;
dei famla seg fram i mørkeret
som etterledd i ord som
belgmørker
haustmørker
nattemørker
tilstand med fåkunne
;
mangel på opplysning
Døme
dei levde i åndeleg
mørker
(verkefelt for) vondskap
;
i
bibelmål
: tilvære utan Gud
Døme
ferdast i mørkeret
;
gjerningane som høyrer mørkeret til
Faste uttrykk
egyptisk mørker
djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
mørkerets fyrste
djevelen
Artikkelside
kråke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kráka
Tyding og bruk
stor svart og grå fugl som høyrer til
kråkefamilien
;
Corvus cornix
brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person
i ord som
ugagnskråke
urokråke
Faste uttrykk
stupe kråke
rulle rundt (med hovudet
eller
framparten først)
;
slå
kollbytte
(1)
Artikkelside
katt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫttr
;
i tydinga ‘pisk’ av
engelsk
cat
(
o’ nine tails
)
Tyding og bruk
lite husdyr og kjæledyr av
kattefamilien
;
huskatt
;
jamfør
katte
(
1
I
, 1)
Døme
katten freste mot hunden
;
kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre
;
ho klappa katten på den mjuke pelsen
;
katten vår liker seg best under omnen
som etterledd i ord som
angorakatt
fjøskatt
rasekatt
skogkatt
rovdyr av
katteslekt
;
villkatt
(1)
noko som liknar
eller
minner om ein
katt
(1)
som etterledd i ord som
apekatt
havkatt
røyskatt
pisk
(
1
I
, 1)
med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
Døme
katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
stor
talje
(
2
II)
til å heise opp ankeret med
;
jamfør
katte
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
få katten
få avskil
;
få sparken
gje katten i
ikkje bry seg om noko eller nokon
;
gje blaffen i
hengje bjølla på katten
utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
ikkje gjere ein katt fortred
ikkje gjere nokon noko vondt
;
vere heilt ufarleg
kattens leik med musa
oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli lurt
leike katt og mus
ikkje la seg fange
tjuvane leikte katt og mus med politiet
nihala katt
pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
når katten er borte, dansar musene på bordet
når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysing
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
hare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heri
;
samanheng
med
norrønt
hǫss
‘grå’
Tyding og bruk
dyr med store øyre, lange bakføter, gråbrun sommarpels og kvit vinterpels
;
Lepus timidus
Døme
dei såg ein hare i fjellsida
i
overført tyding
: veik, redd person
;
reddhare
i
idrett
: person som skal dra opp og halde oppe farten i eit løp, særleg i dei første rundane
Døme
vere hare under rekordforsøket
Faste uttrykk
ingen veit kvar haren hoppar
ingen veit kva som vil hende
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100