Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

overstråle

overstråla

verb

Tyding og bruk

stråle sterkare (og dermed svekkje glansen av) noko anna
Døme
  • musikken overstråler manus og action

falme

falma

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’

Tyding og bruk

miste fargen eller glansen;
tape seg;
Døme
  • tøyet har falma;
  • sollyset har falma sofaen;
  • glansen har falma etter kvart
  • brukt som adjektiv
    • ein falma genser;
    • ei falma filmstjerne

det forjetta landet

Tyding og bruk

Sjå: forjetta
  1. landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
  2. i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
    Døme
    • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

forjetta

adjektiv

Tyding og bruk

gledeleg lova;
lengta etter;
Døme
  • byen var lenge eit forjetta reisemål;
  • forjetta framtidsutsikter

Faste uttrykk

  • det forjetta landet
    • landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
    • i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
      • det forjetta landet hadde mista noko av glansen

bleikne

bleikna

verb

Tyding og bruk

  1. bli bleik (1), miste fargen
    Døme
    • målinga på huset hadde bleikna
  2. Døme
    • bleikne om kinna
  3. i overført tyding: miste glansen
    Døme
    • storverk som ikkje bleiknar

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘glansen av Gud’, 1817–1892

Tyding og bruk

  1. religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
  2. tilhengjar av bahai (1)
    Døme
    • det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg