Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

giss 1, Giss

substantiv hankjønn

Uttale

utt g-

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn g

giss 2

interjeksjon

Uttale

utt g-

Tyding og bruk

lokkeord til gris

Døme

giss g-!

gisse 2

gissa

verb

Opphav

samanheng med gjete (

Tyding og bruk

kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;

gjette, tippe (

Døme

gisse (på) kven som kjem;
gisse rett, gale;
gisse gåter, avstandar;
gisse seg (fram) til noko

Giss-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med giss ( til grunntone og åtte kryss, einharmonisk med Ass-dur

H-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med h til grunntone og kryss for f, c, g, d og a;

parallelltoneart til giss-moll

giss-moll

substantiv hankjønn

Uttale

gismål

Tyding og bruk

toneart med giss ( til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d og a;

parallelltoneart til H-dur