fyllest
substantiv hankjønn
Opphav
av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’Faste uttrykk
- gjere fyllest for seggjere rett og skil for seg;
fylle plassen sin- ho gjorde fyllest for seg på scena
- skje fyllestskje fullt ut;
bli oppfylt- rettferda skjer fyllest