Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

furten

adjektiv

Tyding og bruk

som (lett) furtar
Døme
  • vere furten av seg;
  • bli furten for noko

furt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt furtr

Tyding og bruk

  1. (ri med) furting
    Døme
    • furten er over
  2. furten person
    Døme
    • erten og furten går dårleg i hop

ybben

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han vart både furten og ybben når dei erta han;
  • han såg ybben ut

sær 2

adjektiv

Opphav

same opphav som sær (1

Tyding og bruk

vanskeleg å gjere til lags;
Døme
  • vere sær og vanskeleg

stubbete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er full av trestubbar, halmstubbar og liknande
  2. som lett blir furten

strunk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med strokk

Tyding og bruk

  1. keiveleg, stiv og tverr person (som lett blir furten);

snurt 2

adjektiv

Opphav

samanheng med snerte (1

Tyding og bruk

furten, småfornærma, tykken
Døme
  • bli snurt

skitleg, skittleg

adjektiv

Opphav

norrønt skitligr ‘ring’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var skitleg for han dette
  2. Døme
    • ho vart skitleg for det;
    • tykkje skitleg for, på noko

furtekrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

furten person

furteguri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ei som er furten