Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 80 oppslagsord

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. det å fungere;
    utføring (av arbeid), verksemd, gjerning;
    Døme
    • hjartefunksjon;
    • funksjonen som formann;
    • stillinga, anlegget har fleire funksjonar;
    • ha ein funksjonfylle eit behov;
    • vere i funksjonsjå fungere;
    • anlegget er ute av funksjon
  2. i matematikk: det at ein variabel storleik er avhengig av ein annan

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke
  • vere ein funksjon av
    òg overf: skje som følgje av, rette seg etter

prosodem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prosodi

Tyding og bruk

i språkvitskap: namn på kvar av tre prosodiske faktorar (trykk, kvantitet, tonelag) som kvar for seg kan ha tydingsskiljande funksjon;
prosodisk faktor

mentorrolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

funksjon som mentor
Døme
  • han har ei mentorrolle for elevane

organell

substantiv hankjønn

Uttale

årganelˊl

Opphav

frå nylatin; jamfør organ

Tyding og bruk

lita eining i ei celle (4) som har fast fysiologisk funksjon
Døme
  • mitokondrium er organellar

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

nytteting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ting som har ein praktisk funksjon;
til skilnad frå luksusting

nytteverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nyttig verknad eller funksjon
    Døme
    • den nye brua har stor nytteverknad

nyttegjenstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand (1) som har ein praktisk funksjon;
til skilnad frå luksusgjenstand

paratagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

paratagˋme

Opphav

av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør para-

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to eller fleire sideordna setningsledd der kvart av ledda kan ha same funksjon (1) i setninga som heile sambandet;
parataktisk samband;
Døme
  • i setninga ‘Per, Ola og Kari gjekk heim’ er ‘Per, Ola og Kari’ eit paratagme