Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

frøemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liten lekam som ligg i fruktemne eller på fruktblad, og som etter frøinga blir til frø

nakenfrøa

adjektiv

Tyding og bruk

om frøplante: som har udekte frøemne;

til skilnad frå dekkfrøa

embryo

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk embryon ‘foster’

Tyding og bruk

første anlegg til dyr eller menneske;
foster (1) i eit tidleg stadium (dei første åtte vekene etter befruktinga hos mennesket)
i botanikk: kime (1, 1), frøemne

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

(kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
berg (2, 1), fjell, grjot
Døme
- bryte stein;
- i Noreg er det mykje stein
blokk, klump av stein (1, 1)
Døme
- kaste stein;
- hoppe frå stein til stein over elva;
- hard som stein;
- sove som ein stein – sove svært godt
- - kalkstein
  - kampestein
  - småstein
- etter Joh 8,7:
- etter Matt 24,2:
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
- - bautastein
  - blystein
  - gravstein
  - kvernstein
  - murstein
  - slipestein
  - stabbestein
  - teglstein
smykke av edelt, fargerikt mineral
Døme
- edle steinar
- - edelstein
  - glimestein
frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Døme
- spytte ut steinen
- - plommestein
  - sviskestein
- hardt frø i bær
  druer, rosiner utan stein
i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
- - gallestein
  - nyrestein
kodd, testikkel
i faste ordsamband

Faste uttrykk

erte på seg stein
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
ha eit hjarte av stein
vere hard og hjartelaus
ikkje liggje att stein på stein
vere heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å dømme, kritisere;
etter Joh 8,8
leggje stein til børa
auke vanskane

frø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Tyding og bruk

(liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;
frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
- planta utviklar frø
byrjing (2), kime (1, 2)
Døme
- det første frøet til fridom
ung skapning som er spire til noko;
yngel, barn, ungdom
Døme
- eit ungt, lite frø
- - bøllefrø

Faste uttrykk

gå i frø
- lage frø (og blomstre av)
- i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
  innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
setje frø
frø seg og øksle

fruktblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blad som ber frøemne i ein blomster