Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsøme, forsømme

forsøma, forsømma

verb

Opphav

av lågtysk sumen ‘nøle’

Tyding og bruk

ikkje gjere (noko som ein pliktar);
ikkje passe på;
ikkje ta seg av, vanrøkte
Døme
  • forsøme pliktene sine;
  • forsøme skulen;
  • forsøme sjansen;
  • ta att det forsømde

Faste uttrykk

  • forsøme seg
    ikkje nytte seg av ei moglegheit;
    ikkje gjere det ein bør, ikkje passe på
    • styret forsømde seg

bestikke

bestikka

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2

Tyding og bruk

leie nokon til å forsømme si plikt;
Døme
  • la seg bestikke;
  • bestikke ein maktperson