Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle
Artikkelside

forplikte seg på

Tyding og bruk

sverje på;
binde seg til;
Sjå: forplikte
Døme
  • forplikte seg på sanninga
Artikkelside

kjenne seg forplikta til

Tyding og bruk

kjenne at ein er nøydd til noko;
Sjå: forplikte
Døme
  • kjenne seg forplikta til å delta;
  • kjenne seg forplikta til å invitere alle
Artikkelside

binde seg

Tyding og bruk

Sjå: binde
  1. forplikte seg
    Døme
    • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
    • ho ville ikkje binde seg til nokon
  2. oppføre seg ufritt;
    presse seg over evne
    Døme
    • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

forplikte seg til

Tyding og bruk

gjere seg ansvarleg for noko;
Sjå: forplikte
Døme
  • forplikte seg til å gjere noko;
  • landa har forplikta seg til å betale
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

fråhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde seg frå nyting;
    Døme
    • seksuelt fråhald
  2. det å ikkje smake alkohol;
    Døme
    • forplikte seg til totalt fråhald
Artikkelside

eidfeste

eidfesta

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avleggje eid’

Tyding og bruk

  1. la nokon gjere eid (1, 1)
  2. stadfeste med eid (1, 1)
    Døme
    • forklaringa vart eidfesta
    • brukt som adjektiv
      • ein eidfesta lovnad
Artikkelside