Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;
ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)
Døme
  • fornekte fortida si;
  • fornekte det openberre;
  • fornekte eit faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike frå si normale åtferd;
    handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
    • partiet fornektar seg ikkje;
    • han må fornekte seg sjølv

avsverje

avsverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ta avstand frå;
fornekte noko ved eid (1, 1)
Døme
  • bli tvinga til å avsverje trua si

fornekte seg

Tyding og bruk

avvike frå si normale åtferd;
handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet;
Sjå: fornekte
Døme
  • partiet fornektar seg ikkje;
  • han må fornekte seg sjølv

gudsfornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornekte Gud;

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av renegare ‘fornekte’

Tyding og bruk

person som fornektar trua si, fråfallen;

forsverje

forsverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; jamfør for- (2

Tyding og bruk

nekte å tru;
Døme
  • eg skal ikkje forsverje at du finn feil

fornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornekte;
Døme
  • fornekting av problem;
  • leve i fornekting;
  • fornekting av fakta