Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

forkle 2, forklede

forkleda

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Tyding og bruk

kle ut, maskere
Døme
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • vere forkledd som cowboy

forkle 1, forklede 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til å ha på framsida av kroppen, utanpå dei andre kleda, som vern mot søl og slitasje
    Døme
    • bruke forkle når ein lagar mat;
    • stryke forkleet til bunaden
  2. i overført tyding: anstand (2)
    Døme
    • vere forkle for nokon

-kle, -klede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tøystykke der førsteleddet nemner slag eller bruk;
jamfør klede (2;
i ord som forkle (1, handkle og åkle

hardangersaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvitsaum med geometriske mønster som har tradisjon i Hardanger
Døme
  • eit forkle i hardangersaum

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall

forkleding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kle (seg) ut eller maskere;
jamfør forkle (2
Døme
  • dagen gjekk med til forkleding, leik og song

fangskinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør skinn

Tyding og bruk

forkle av skinn som visse handverkarar bruker

ermeforkle, ermeforklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjoleliknande forkle (1, 1) med ermar

blyforkle, blyforklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blyhaldig forkle som vernar mot røntgenstrålar

anstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. vørdeleg framferd
  2. (eldre) person som skal passe på at andre (ungdomen) fer sømeleg åt;
    Døme
    • ha med seg anstand