Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forføre

forføra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og føre (4

Tyding og bruk

freiste, lokke, leie til noko gale;
lokke til erotisk forhold
Døme
  • forføre ein til synd;
  • bli forført
  • brukt som adjektiv
    • eit forførande blikk

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida