Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forføre

forføra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og føre (4

Tyding og bruk

freiste, lokke, leie til noko gale;
lokke til erotisk forhold
Døme
  • forføre ein til synd;
  • bli forført
  • brukt som adjektiv
    • eit forførande blikk

forførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forfører;

rundbrennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. høg koksomn som held varmen døgnet rundt
  2. parafinlampe med veike i ring
  3. mann som stadig forfører nye kvinner;